Jeg gjør et "opprør"

Jeg velger å gjøre et opprør mot mobberne som fikk meg til å føle meg som verdens verste person!

Jeg velger å gjøre et opprør mot mobberne som skrev hatmeldinger til meg via nett og på bloggen!

Jeg velger å gjøre et opprør mot de som snudde ryggen til meg for å begynne å se ned på meg!

Vil ikke kalle meg en god blogger, men jeg gjør dette for å få frem et viktig budskap! Et budskap det er alt for mange som ikke tar seriøst i det hele tatt, nemlig hvor alvorlig mobbing er. Spesielt blant voksne er det mange som det virker som ikke har forstått hvor skadelig mobbing er og ber barna "glemme det, og gå videre!" Noe som for mange er enkelt å si uten og tenke over hvor skadelig mobbing er. I dagens samfunn er det alt for mange barn og unge som står alene og er redd for å vise hvem de er. Vise verden hvor fantastiske personer de er, men blir tvunget til å gjemme seg. Gjemme seg bak et falskt smil og en "det går bra med meg" kommentar om noen spør hvordan han/hun har det. Men så fort man kommer inn på rommet sitt kommer tårene. Da kommer de tårene man har tvunget til å holde inni seg fordi man vet at mobberne og de rundt seg kommer til å latterliggjøre deg mer om de ser deg ha det vondt.

Man prøver og snakke med familie, venner og lærere, men det er ikke sikkert de helt forstår eller vet hvordan de skal takle det. I stedet velger de den "enkle løsningen" og ikke ta mobbeofferet seriøst. De mener at man bare må glemme det og komme seg over mobbingen, noe som er utrolig vanskelig. Mobbing skader deg så sterkt psykisk/fysisk at man ikke klarer å glemme det. Depresjon og vonde tanker eller mareritt om nettene kan forfølge deg som et spøkelse resten av livet!

Husker en spesiell episode fra ungdomskolen hvor jeg ble grovt mobbet for utseende og bakgrunnen min. Ble tråkket så langt ned i gjørma og følte meg så liten, naken og redd i en alt for stor verden. Det virket som jeg ikke hadde noen identitet lenger fordi jeg ble hetset så mye, dag inn og dag ut. På grunn av mobbingen hadde jeg store vansker med å prestere bra i timene, og etter en prøve jeg hadde gjort det dårlig på ville læreren min snakke med meg om det var noe som feilet meg. Jeg fortalte at jeg ble mobbet og hadde det ikke bra i klassen, og at det var derfor jeg slet med å prestere bra på skolen, i håp om at læreren min skulle ta dette videre og stoppe mobbingen. Men det eneste svaret jeg fikk var: «Du kan ikke bruke mobbing som en unnskyldning for å ikke prestere bra på skolen, og at du ikke trives i klassen. Det er ingen mobbing i min klasse og det er skuffende at du anklager medelever for å mobbe deg»! Da merket jeg at sinnet steg mer og mer innvendig, og det såret meg så utrolig mye! Hun hadde vært vitne til at jeg ble dytta, lagt i bakken og sparket i friminuttene uten å se alvoret i det. Mobberne hadde sagt at det bare var en lek og at jeg var med på det, selv om jeg til store protester forklarte dem at jeg ikke synes

Etter den beskjeden fra lærerne følte jeg meg så lite verdt og ønsket!

 


 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

etviktigbudksap

etviktigbudksap

18, Asker

Jeg er en 18 år gammel gutt som kjemper en hard kamp mot mobbing! Har selv blitt mobbet og vet hvor vondt det gjør, så jeg ønsker at flere folk forstår hvor alvorlig dette er. Det er spesielt vanskelig for barn og unge som ikke helt vet hvordan man skal takle en slik situasjon og da kan det være ekstra vanskelig å stå "alene mot verden"! Jeg er helt åpen om min erfaring og jeg mener at vi mennesker bør komme oss ut av "boblen" vi gjemmer oss inni og prøve å ta tak i kampen mot mobbing. Alt for mange i dagens samfunn tenker "det gjelder ikke meg" og dropper å kjempe en felles kamp mot mobbing! Selv om vi ikke tenker over det gjør alle motstand i kampen mot mobbing ved å dele mobbehistorier eller diskutere det med familie og venner. Det høres kanskje rart ut, men det er VIKTIG at det gjøres. I en alder av 18 år har jeg fått 12 av årene mine ødelagt av mobbing. Bare fordi jeg er adoptert og ikke vet hvem mine biologiske familie er har jeg blitt sett på som "gutten som ikke fortjener å bli behandlet godt".. Helt siden barneskolen og frem til nå har jeg kjempet en kamp mot meg selv for å komme meg gjennom hver dag. Den dag i dag sliter jeg stort med depresjon og vonde tanker fra mobbetiden min. Men jeg har en drøm jeg gjør alt for å oppnå - nemlig det å bli barne og ungdompsykolog! Jeg ønsker å videreføre den hjelpen jeg fikk da jeg trengte det som mest til barn og unge som opplever mobbing.

Kategorier

Arkiv

hits