Flaut og pinlig

Så var det påên igjen.. Regjeringen har gått ut for en stund siden og sier at skoler skal ha null toleranse for mobbing og at de man skal bli flinkere på å forhindre mobbing! År etter år kommer de ut med den samme utalen «Ingen barn skal bli mobbet i Norge»! Men hva er det som skjer? IKKE en eneste ting har skjedd hittil. Ingenting har blitt gjort for å hindre at barn og unge blir mobbet på skolen rundt omkring i Norge. Det virker som staten bare sier det uten å vite hva de skal gjøre. 50000 barn blir per dags dato mobbet rundt omkring i hele Norge uten å få den hjelpen de trenger! Det er over 50000 barn for mye, og det burde sende et rødt advarselslys om at noe MÅ gjøres. Det hjelper ikke å gå ut og si at ingen barn eller unge fortjener mobbing uten å gjøre noe med det.

Legger ikke skjul på min frustrasjon og mitt sinne når det kommer til dette temaet!  Et så alvorlig tema burde vært tatt hånd om for mange år siden, men vi kan tydelig se at skoler ikke har peiling på hva de egentlig skal gjøre når elever forteller at han/hun blir mobbet. Lærere ser ut som et spørsmålstegn når elever forteller at de blir mobbet fordi de ikke vet hvordan de skal gå frem for å hjelpe dem.

Husker en spesiell episode fra ungdomskolen hvor jeg ble grovt mobbet for utseende og bakgrunnen min. Ble tråkket så langt ned i gjørma og følte meg så liten, naken og redd i en alt for stor verden. Det virket som jeg ikke hadde noen identitet lenger fordi jeg ble hetset så mye, dag inn og dag ut. På grunn av mobbingen hadde jeg store vansker med å prestere bra i timene, og etter en prøve jeg hadde gjort det dårlig på ville læreren min snakke med meg om det var noe som feilet meg. Jeg fortalte at jeg ble mobbet og hadde det ikke bra i klassen, og at det var derfor jeg slet med å prestere bra på skolen, i håp om at læreren min skulle ta dette videre og stoppe mobbingen. Men det eneste svaret jeg fikk var: «Du kan ikke bruke mobbing som en unnskyldning for å ikke prestere bra på skolen, og at du ikke trives i klassen. Det er ingen mobbing i min klasse og det er skuffende at du anklager medelever for å mobbe deg»! Da merket jeg at sinnet steg mer og mer innvendig, og det såret meg så utrolig mye! Hun hadde vært vitne til at jeg ble dytta, lagt i bakken og sparket i friminuttene uten å se alvoret i det. Mobberne hadde sagt at det bare var en lek og at jeg var med på det, selv om jeg til store protester forklarte dem at jeg ikke synes det var greit. Jeg likte det ikke! Aldri før hadde jeg følt meg så nedprioritert og «naken» i denne verdenen som etter jeg hadde fått den beskjeden av læreren min.

Men det som sjokkerer meg mest er at det er først nå regjeringen bestemmer seg for å stramme inn tiltakene for mobbing! Hvor har man vært i alle årene mobbing har vært et stort problem!? Hadde jeg vært lærer hadde jeg rett og slett vært flau.. Jeg hadde skammet meg for at jeg ikke hadde sett hvor alvorlig mobbing er! Det er rett og slett tragisk hvor mange barn som blir oversett og ikke får den hjelpen de trenger når det kommer til mobbing.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

etviktigbudksap

etviktigbudksap

18, Asker

Jeg er en 18 år gammel gutt som kjemper en hard kamp mot mobbing! Har selv blitt mobbet og vet hvor vondt det gjør, så jeg ønsker at flere folk forstår hvor alvorlig dette er. Det er spesielt vanskelig for barn og unge som ikke helt vet hvordan man skal takle en slik situasjon og da kan det være ekstra vanskelig å stå "alene mot verden"! Jeg er helt åpen om min erfaring og jeg mener at vi mennesker bør komme oss ut av "boblen" vi gjemmer oss inni og prøve å ta tak i kampen mot mobbing. Alt for mange i dagens samfunn tenker "det gjelder ikke meg" og dropper å kjempe en felles kamp mot mobbing! Selv om vi ikke tenker over det gjør alle motstand i kampen mot mobbing ved å dele mobbehistorier eller diskutere det med familie og venner. Det høres kanskje rart ut, men det er VIKTIG at det gjøres. I en alder av 18 år har jeg fått 12 av årene mine ødelagt av mobbing. Bare fordi jeg er adoptert og ikke vet hvem mine biologiske familie er har jeg blitt sett på som "gutten som ikke fortjener å bli behandlet godt".. Helt siden barneskolen og frem til nå har jeg kjempet en kamp mot meg selv for å komme meg gjennom hver dag. Den dag i dag sliter jeg stort med depresjon og vonde tanker fra mobbetiden min. Men jeg har en drøm jeg gjør alt for å oppnå - nemlig det å bli barne og ungdompsykolog! Jeg ønsker å videreføre den hjelpen jeg fikk da jeg trengte det som mest til barn og unge som opplever mobbing.

Kategorier

Arkiv

hits