Ungdommen nå til dag får ufortjent mye hets

Dagens samfunn er ikke det det en gang var, og spesielt når det kommer blant dagens ungdom. Man hører ofte om hjemme alene fester som har gått over styr, fyll, snus og røyk. Man hører om unge som begår kriminalitet og rakker ned på andre bare fordi de tror de blir kulere av det. Dessverre er det noen som tar alle over en kam og snakker ned på dagens ungdom, og forbinder dem med en gruppe late mennesker som jobber mer med å få høyest status i dagens samfunn og dropper ut av skolen. Men jeg tror det er mange, og spesielt eldre personer (uten å se ned på dem på noe som helst måte) som ikke ser dagens ungdom i to forskjellige perspektiv. Nemlig de som jobber så godt de kan på skolen for å oppnå målene deres, de som sitter alene hjemme og ikke tør å vise omverden hvem de faktisk er, og de som fester hver helg, drikker seg fulle på fest, snuser og røyker.

Jeg mener at dagens ungdom blir satt i et dårligere syn enn det de fortjener fordi man bare legger merke til de som ikke klarer å oppføre seg. De som blir tatt av politiet sent i helger og er så fulle at de så vidt vet hvem dem selv er, de som røyker, snuser og i de mest ekstreme miljøene begynner med narkotika, de som faller ut av skolen fordi de rett og slett ikke gidder meg og de som samler seg i gjenger bare for å sloss mot andre for å vise status i samfunnet. Men dagens ungdomsmiljø er så mye mer enn det! Det er så store forskjeller fra dagens ungdom, og jeg mener at man må slutte å ta alle over en kam. Ja, legger ikke skjul på at det er mange som gjør utrolig dumme ting, ødelegger livene sine med narkotiske stoffer, alkohol, røyk og snus. De som dropper ut av skolen bare for at de kan sove hele dagen, og de som ikke gjør en innsats for å forbedre seg.

Men hva med alle de andre? Hva med de som faktisk gjør en innsats på skolen for å få gode karakterer? Hva med de som prøver så godt de kan for å skaffe seg en god utdanning? Eller hva med dem som sitter alene hjemme og er redd for å være seg selv?

Er det rett at man ser på de i samme perspektiv som de som ikke klarer å oppføre seg? NEI! De prøver bare å være seg selv! Det er så utrolig mange ungdommer som gjør en innsats for at de skal få et godt liv med en god utdanning senere. Det finnes ungdommer som alltid kommer presist, er høflige og kan oppføre seg mot andre. Og det er det som er viktig at man skiller mellom dem og de som er ute etter trøbbel. Men det er også viktig at man ikke glemmer alle ungdommene som opplever eller har opplevd mobbing gjennom skolegangen deres. Det er mange som rett og sett ikke tør å være seg selv fordi de har blitt mobbet og hetset fra medelever og andre rundt seg at de ikke tror de er verdt no. Alt for mange sliter med selvskading og selvmordstanker, vonde tanker, depresjon og angst fordi de har opplevd å bli mobbet, utestengt, trakassert, banka opp og mer. Men de føler jeg blir lagt litt i «glemmeskuffen» for mange fordi de bare konsentrerer seg om de negative ungdommene gjør.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

etviktigbudksap

etviktigbudksap

18, Asker

Jeg er en 18 år gammel gutt som kjemper en hard kamp mot mobbing! Har selv blitt mobbet og vet hvor vondt det gjør, så jeg ønsker at flere folk forstår hvor alvorlig dette er. Det er spesielt vanskelig for barn og unge som ikke helt vet hvordan man skal takle en slik situasjon og da kan det være ekstra vanskelig å stå "alene mot verden"! Jeg er helt åpen om min erfaring og jeg mener at vi mennesker bør komme oss ut av "boblen" vi gjemmer oss inni og prøve å ta tak i kampen mot mobbing. Alt for mange i dagens samfunn tenker "det gjelder ikke meg" og dropper å kjempe en felles kamp mot mobbing! Selv om vi ikke tenker over det gjør alle motstand i kampen mot mobbing ved å dele mobbehistorier eller diskutere det med familie og venner. Det høres kanskje rart ut, men det er VIKTIG at det gjøres. I en alder av 18 år har jeg fått 12 av årene mine ødelagt av mobbing. Bare fordi jeg er adoptert og ikke vet hvem mine biologiske familie er har jeg blitt sett på som "gutten som ikke fortjener å bli behandlet godt".. Helt siden barneskolen og frem til nå har jeg kjempet en kamp mot meg selv for å komme meg gjennom hver dag. Den dag i dag sliter jeg stort med depresjon og vonde tanker fra mobbetiden min. Men jeg har en drøm jeg gjør alt for å oppnå - nemlig det å bli barne og ungdompsykolog! Jeg ønsker å videreføre den hjelpen jeg fikk da jeg trengte det som mest til barn og unge som opplever mobbing.

Kategorier

Arkiv

hits