Er jeg upopulær fordi jeg ikke fester?

Jeg legger ikke skjul på at jeg har gjort mange kontroversielle valg i løpet av livet mitt uten at de rundt meg egentlig har forstått hvorfor jeg tok de valgene jeg har gjort. I løpet av mitt liv har jeg ikke tatt de letteste valgene og jeg har ikke tatt den «letteste» veien for å nå målene. Det er ikke fordi jeg er dum, men fordi jeg ble tvunget til å ta de valgene jeg har tatt.

Istedenfor å gå den veien alle andre tok, valgte jeg heller å gå min egen vei. Ta mine egne valg og si mine egne meninger. Jeg var aldri den mest populære gutten i klassen og de valgene jeg tok var ofte motsatt av det de andre i klassen tok. Spesielt når det kom til hva jeg ønsket å gjøre! Jeg opplevde mye press på at jeg måtte begynne å drikke, snuse, røyke og feste fordi det var det «alle» andre gjorde. De tøffeste gutta i klassen prøvde å presse meg til å snuse og mine meninger ble aldri hørt pga det. De så på meg som den «taperen» fordi jeg valgte heller å være hjemme istedenfor å dra ut i helgene og de brukte det mot meg for at jeg ikke hadde så mange venner. De mente jeg aldri kom til å bli «populær» nok til å være med eller få nye venner fordi har valgt å avstå fra drikking, snus, røyk og festing. Men hva er vits å gjøre det når jeg aldri har følt meg trygg på det? Hvorfor skal jeg følge presset selv om jeg vet at det ikke er dette jeg ønsker?

Ja, vet at det ikke vil skade og prøve, men jeg velger heller å bruke mer tid på å fokusere på skole og utdanningen min. Høres kanskje dumt ut, men blir jeg mindre populær av den grunn? Jeg har aldri vært en fest person, og jeg liker meg best for meg selv fordi da kan jeg gjøre det jeg vil. Sitte hjemme og lese om historie med lav musikk i bakgrunnen er supert for meg istedenfor å dra å feste.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

etviktigbudksap

etviktigbudksap

18, Asker

Jeg er en 18 år gammel gutt som kjemper en hard kamp mot mobbing! Har selv blitt mobbet og vet hvor vondt det gjør, så jeg ønsker at flere folk forstår hvor alvorlig dette er. Det er spesielt vanskelig for barn og unge som ikke helt vet hvordan man skal takle en slik situasjon og da kan det være ekstra vanskelig å stå "alene mot verden"! Jeg er helt åpen om min erfaring og jeg mener at vi mennesker bør komme oss ut av "boblen" vi gjemmer oss inni og prøve å ta tak i kampen mot mobbing. Alt for mange i dagens samfunn tenker "det gjelder ikke meg" og dropper å kjempe en felles kamp mot mobbing! Selv om vi ikke tenker over det gjør alle motstand i kampen mot mobbing ved å dele mobbehistorier eller diskutere det med familie og venner. Det høres kanskje rart ut, men det er VIKTIG at det gjøres. I en alder av 18 år har jeg fått 12 av årene mine ødelagt av mobbing. Bare fordi jeg er adoptert og ikke vet hvem mine biologiske familie er har jeg blitt sett på som "gutten som ikke fortjener å bli behandlet godt".. Helt siden barneskolen og frem til nå har jeg kjempet en kamp mot meg selv for å komme meg gjennom hver dag. Den dag i dag sliter jeg stort med depresjon og vonde tanker fra mobbetiden min. Men jeg har en drøm jeg gjør alt for å oppnå - nemlig det å bli barne og ungdompsykolog! Jeg ønsker å videreføre den hjelpen jeg fikk da jeg trengte det som mest til barn og unge som opplever mobbing.

Kategorier

Arkiv

hits