Ble ikke født for å imponere deg

«Hvorfor gjør du ikke som alle andre?», «Det er ikke noe populært og ikke drikke eller feste!», «Herre gud, ikke tro du blir populær av dette!», «Skjønner godt at ingen vil være med deg!», «Om du vil være kul, så kan du ikke holde på sånn!»?.

Beklager, men jeg kom ikke hit for å imponere deg! Jeg ble ikke født for å følge etter dine valg og meninger, fordi jeg rett og slett ikke ønsker å være kul. Jeg har aldri prøvd å være kul heller og du vil ikke klare å forandre meningen min! Det er det første jeg svarer etter alle kommentarene jeg har fått sendt etter meg bare fordi jeg har valgt å være meg selv! Jeg har valgt å gjøre de tingene jeg liker og gjøre de valgene jeg ønsker uten at jeg skal bli påvirket av alle andre rundt meg! Disse kommentarene har jeg fått høre ofte fordi jeg kanskje har skilt meg ut fra de andre. Istedenfor å prøve å leke kul og følge etter de «kule» folka i klassen valgte jeg heller å være meg selv og gjøre det jeg selv følger meg komfortabel med. Har aldri gått for langt til at jeg har følt meg ukomfortabel fordi jeg vet at det ikke er det rette for meg! For meg så bryr jeg meg ikke om hva de andre gjør og det de mener jeg bør gjøre, fordi jeg vet at det vil ikke være rett for meg. Oppgjennom tiden har jeg blitt hengt ut av medelever fordi jeg ikke har likt å være på fest og fordi jeg har valgt å ta andre valg! I deres øyne har jeg vært den store tullingen fordi jeg har valgt å gå min egen vei istedenfor å gjøre som de vil. De har prøvd å utestenge meg bare for at jeg til slutt skal begynne å feste, drikke, røye og snuse eller fordi jeg skal ta de valgene de har ønsket. Men da har jeg alltid lurt på, hva er vits med å gjøre det? Hvorfor skal jeg velge de valgene de ønsker fordi de mener jeg ikke er kul nok for samfunnet?

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

etviktigbudksap

etviktigbudksap

18, Asker

Jeg er en 18 år gammel gutt som kjemper en hard kamp mot mobbing! Har selv blitt mobbet og vet hvor vondt det gjør, så jeg ønsker at flere folk forstår hvor alvorlig dette er. Det er spesielt vanskelig for barn og unge som ikke helt vet hvordan man skal takle en slik situasjon og da kan det være ekstra vanskelig å stå "alene mot verden"! Jeg er helt åpen om min erfaring og jeg mener at vi mennesker bør komme oss ut av "boblen" vi gjemmer oss inni og prøve å ta tak i kampen mot mobbing. Alt for mange i dagens samfunn tenker "det gjelder ikke meg" og dropper å kjempe en felles kamp mot mobbing! Selv om vi ikke tenker over det gjør alle motstand i kampen mot mobbing ved å dele mobbehistorier eller diskutere det med familie og venner. Det høres kanskje rart ut, men det er VIKTIG at det gjøres. I en alder av 18 år har jeg fått 12 av årene mine ødelagt av mobbing. Bare fordi jeg er adoptert og ikke vet hvem mine biologiske familie er har jeg blitt sett på som "gutten som ikke fortjener å bli behandlet godt".. Helt siden barneskolen og frem til nå har jeg kjempet en kamp mot meg selv for å komme meg gjennom hver dag. Den dag i dag sliter jeg stort med depresjon og vonde tanker fra mobbetiden min. Men jeg har en drøm jeg gjør alt for å oppnå - nemlig det å bli barne og ungdompsykolog! Jeg ønsker å videreføre den hjelpen jeg fikk da jeg trengte det som mest til barn og unge som opplever mobbing.

Kategorier

Arkiv

hits